|
Alle
har ikke ett oppreist liv.
Ble revet
ned av den første stormen, klamret seg fast i alt den fant,
prøvde, gang på gang, å reise seg opp, men uten hell,
her ble den liggende, som på ett gamlehjem,
med mange liggesår, og værbitte furer,
her hjelper det ikke, med kremer og stell,
folk stopper, ser og sier,
det er ett hardt liv, her i havgapet,
men, vi lever,
mens trekronen som skulle vært høyt mot sky,
klamrer den seg fast, i mose og lyng,
og takker for livet.
|
|